«Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper.»

Salme 146:5 

«Salig» er noe jeg ønsker å være! 

Jeg har hørt og lest mange definisjoner av ordet. men jeg synes det taler for seg selv. 

På tross av misbruk (f.eks. «en salig rus»), forbinder jeg det med en god, ønskverdig tilstand i mitt kristenliv. 

Kanskje du, som jeg, har forsøkt å komme inn blant dem som Jesus saligpriser i Bergprekenen (Matteus 5:3-20)? Men gjelder dagens saligprisning deg og meg? 

Salmer av denne typen ble nærmest sunget som nasjonalsanger av jødene. Jakob kjempet med Gud og fikk navnet Israel (1 Mosebok 32:28). 

Dagens vers kunne like gjerne ha vært: «Vi jøder er salige, som har Israels Gud til hjelper.» Problemstillingen er ikke ny. Paulus drøfter en liknende saligprisning: 

«Gjelder så denne saligprisning bare de omskårne eller også de uomskårne?. . Abraham fikk løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. Da kan løftet stå fast for hele hans ætt. . . og også for dem som har samme tro som Abraham» 

Romerne 4:7-17

Abrahams og Jakobs Gud er min Gud. Han er min hjelper. Jeg er salig. Halleluja! 

_____________________________________________

Publisert i andaktsboka 'Ordet - i hverdag og helg' red. Frithjof Mollerin s. 286 

Frelsesarmeen, Oslo 1989 ISBN 82.90222-27-0